Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
293 treff

Bokmålsordboka 293 oppslagsord

makt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt makt, fra lavtysk; beslektet med måtte

Betydning og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling;
    sterk innflytelse;
    Eksempel
    • kunnskap er makt;
    • jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene;
    • det står ikke i min makt å hindre det;
    • vanens makt;
    • makt korrumperer;
    • komme til makten;
    • ha makten i landet;
    • sitte med makten
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Eksempel
    • en nøytral makt;
    • gå i tjeneste hos en fremmed makt
  3. kraft, styrke
    Eksempel
    • ta i av all makt;
    • bruke makt for å åpne døra
  4. vold, tvang
    Eksempel
    • bruke makt for å oppnå noe;
    • rå makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturlig vesen
    Eksempel
    • himmelske makter;
    • gode og onde makter

Faste uttrykk

  • få/ha noen i sin makt
    få eller ha råderett over noe eller noen
    • hun har språket i sin makt;
    • kongen hadde bøndene i sin makt
  • ha ordet i sin makt
    være god til å uttrykke seg
  • maktens korridorer
    sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
    • maktens korridorer på Stortinget
  • sette makt bak noe
    tvinge fram noe
    • være villig til å sette makt bak kravene
  • stå ved makt
    være gyldig
Artikkelside

make 2

verb

Opphav

norrønt maka; fra lavtysk

Betydning og bruk

lage, ordne
Eksempel
  • make det slik at alt går bra

Faste uttrykk

  • make seg
    ordne seg
    • alt maket seg på beste måte
Artikkelside

makte

verb

Opphav

av makt

Betydning og bruk

greie, klare, ha kraft eller evne til
Eksempel
  • makte en oppgave;
  • jeg makter ikke mer;
  • de makter ikke å betale den summen
Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe;
    • han tapte balansen og falt
    • brukt som adjektiv
      • de tapte årene;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv
      • ta igjen det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Eksempel
    • tape en krig;
    • kampen var tapt på forhånd
    • brukt som adjektiv
      • den tapende part;
      • kjempe for en tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradis
    forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
  • ingenting å tape
    ingen egentlig risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • slaget er tapt
    seieren eller målet er uoppnåelig
    • innse at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for veiprosjektet
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene
  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • han mistet sitt hjerte til henne;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Betydning og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) noen til noe;
    det å få noen til å gjøre noe de ikke vil (med makt, trusler eller lignende);
    Eksempel
    • bruke tvang mot noen;
    • vold og tvang
  2. det å være tvunget (2 til noe;
    Eksempel
    • handle under tvang;
    • dette er helt frivilling og ingen tvang;
    • kjenne arbeidet som en tvang
Artikkelside

utøve

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. drive med;
    Eksempel
    • hun utøver en sjelden kunstart;
    • jus må utøves med skjønn;
    • utøve sin plikt
  2. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • utøve vold mot noen;
    • utøve sin makt over folket
Artikkelside

veik, vek

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; beslektet med vike (1

Betydning og bruk

  1. som ikke har fysisk styrke;
    Eksempel
    • ha en veik rygg;
    • veik i knærne;
    • være veik og sykelig
  2. som mangler makt eller autoritet;
    Eksempel
    • stemmen var veik og lav;
    • en veik regjering;
    • ha en veik karakter
  3. lite tjenlig;
    Eksempel
    • en veik framstilling av saken
  4. uten styrke;
    utvannet;
    Eksempel
    • veik kaffe;
    • veikt brennevin
  5. følsom;
    sentimenal
    Eksempel
    • han var en veik drømmer
Artikkelside

undertrykke

verb

Opphav

trolig etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. (med makt) hindre noen i å utfolde seg fritt;
    Eksempel
    • diktatoren undertrykte folket;
    • regimet undertrykker kvinnene
    • brukt som adjektiv:
      • et undertrykt folk
  2. holde tilbake;
    hemme, stanse
    Eksempel
    • undertrykke en latter;
    • undertrykke sine følelser
Artikkelside

underordning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å underordne eller være underordnet
    Eksempel
    • underordning under en fremmed makt
  2. i språkvitenskap: det å være underordnet (4);
    til forskjell fra sideordning
Artikkelside

undermann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er underlegen i rang, makt eller lignende;
til forskjell fra overmann
Eksempel
  • han er kongens undermann;
  • en av undermennene i det kriminelle nettverket ble arrestert
Artikkelside