Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kustus, kust

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

disiplin (1), skikk, tukt

Eksempel

holde streng kustus;
ha kustus på barna

tukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tykt; fra lavtysk

Betydning og bruk

streng oppdragelse eller atferdsnorm fra forelder eller annen formynder;
disiplin (1), kustus, age (1, 2)
Eksempel
- holde streng tukt;
- bli holdt under kirkens tukt;
- bøye seg for foreldrenes tukt
tukt (1) med bruk av kroppslig straff
Eksempel
- bli utsatt for tukt;
- på den tiden var det vanlig å praktisere tukt

Faste uttrykk

i tukt og ære
på sømmelig vis
forsøke å leve i tukt og ære
ikke ta tukt
ikke bli bedre eller lydigere av å bli straffet
med tukt å melde
ærlig talt;
når sant skal sies
med tukt å melde var det ganske kjedelig