Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
28 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

konsonant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av consonare ‘klinge sammen’

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnhulen stoppes eller hindres;
til forskjell fra vokal (1
Eksempel
  • stemte og ustemte konsonanter;
  • vokaler og konsonanter
Artikkelside

ganelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konsonant som dannes med tunga mot ganen
Artikkelside

overlang staving

Betydning og bruk

i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse;
Artikkelside

enkel konsonant

Betydning og bruk

konsonanttegn som det ikke er to etter hverandre av;
til forskjell fra dobbelt konsonant;
Se: enkel
Artikkelside

sterke substantiv

Betydning og bruk

substantiv som ender på konsonant eller trykksterk vokal;
Se: sterk
Artikkelside

anti-

prefiks

Opphav

av gresk anti ‘mot’, brukt foran konsonant; jamfør ant-

Betydning og bruk

prefiks (1) som uttrykker at noe virker mot eller er imot etterleddet;
Artikkelside

overlang

adjektiv

Betydning og bruk

uvanlig lang
Eksempel
  • en overlang film

Faste uttrykk

  • overlang staving
    i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse
Artikkelside

stavelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. del av ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran eller bak seg;
    Eksempel
    • ordet ‘kaste’ består av stavelsene ‘kas’ og ‘te’
  2. minste tegn til ytring
    Eksempel
    • han nevnte det ikke med en stavelse

Faste uttrykk

  • lukket stavelse
    stavelse som ender på en konsonant eller en konsonantgruppe
  • åpen stavelse
    stavelse som ender på en vokal
Artikkelside

muljere

verb

Opphav

gjennom fransk mouiller ‘gjøre bløt’, fra latin mollis ‘bløt, myk’; opprinnelig ‘gjøre myk’

Betydning og bruk

uttale en konsonant med en j-lignende biklang;

Faste uttrykk

Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. som krever lite;
    Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

Artikkelside