Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
28 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

konsonant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av consonare ‘klinge sammen’

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnhulen stoppes eller hindres;
til forskjell fra vokal (1
Eksempel
  • stemte og ustemte konsonanter;
  • vokaler og konsonanter
Artikkelside

overlang

adjektiv

Betydning og bruk

uvanlig lang
Eksempel
  • en overlang film

Faste uttrykk

  • overlang staving
    i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse
Artikkelside

stavelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. del av ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran eller bak seg;
    Eksempel
    • ordet ‘kaste’ består av stavelsene ‘kas’ og ‘te’
  2. minste tegn til ytring
    Eksempel
    • han nevnte det ikke med en stavelse

Faste uttrykk

  • lukket stavelse
    stavelse som ender på en konsonant eller en konsonantgruppe
  • åpen stavelse
    stavelse som ender på en vokal
Artikkelside

muljere

verb

Opphav

gjennom fransk mouiller ‘gjøre bløt’, fra latin mollis ‘bløt, myk’; opprinnelig ‘gjøre myk’

Betydning og bruk

uttale en konsonant med en j-lignende biklang;

Faste uttrykk

Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. som krever lite;
    Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

Artikkelside

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb:
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb:
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv:
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt/tostavelses tonelag
    intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
    tonem 2;
    til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene
Artikkelside

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘stemme’

Betydning og bruk

stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer eller mindre fritt ut gjennom munnen;
til forskjell fra konsonant
Eksempel
  • vokalene våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • lave eller høye vokaler;
  • korte eller lange vokaler
Artikkelside

supradental 1

substantiv hankjønn

Opphav

av supra- og dental (2, 1)

Betydning og bruk

i språkvitenskap: konsonant som blir artikulert med fremste del av tunga mot gommen;
Artikkelside

overlang staving

Betydning og bruk

i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse;
Sjå: overlang
Artikkelside

enkel konsonant

Betydning og bruk

konsonanttegn som det ikke er to etter hverandre av;
til forskjell fra dobbelt konsonant;
Sjå: enkel
Artikkelside
Side 1 av 3