Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

soldat;

Sjå: konge

substantiv hankjønn

norrønt konungr

mannlig statsoverhode i et monarki;
høvding i ættesamfunn
Eksempel
- bli kronet til konge;
- kongen og dronningen;
- Hans Majestet Kongen vil være til stede
- - arvekonge
  - frankerkonge
  - unionskonge
  - vikingkonge
i bestemt form entall: regjeringen
Eksempel
- Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
- bli utnevnt av Kongen i statsråd
hersker over et (tenkt) rike;
Gud, Kristus
Eksempel
- Kristus, kongenes konge
person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
Eksempel
- han var konge i skisporet
- - aviskonge
  - skikonge
  - skytterkonge
dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
jamfør kongeørn
Eksempel
- løven er dyrenes konge
- - alkekonge
  - fuglekonge
  - sildekonge
i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
Eksempel
- ha konge og knekt på hånden
i sjakk: viktigste brikke
Eksempel
- sette kongen matt

i kongens klær
i soldatuniform
kongen på haugen
- barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
- i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
  han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
  juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
kongens kar
soldat
Kongens råd
regjeringen
skogens konge
elg
faren for å kollidere med skogens konge