Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kolportere

verb

Opphav

fra fransk ‘bære på nakken’; av latin collum ‘hals’ og portare ‘bære’

Betydning og bruk

selge (bøker og lignende) ved dørene
fortelle videre;
spre
Eksempel
- kolportere rykter

kolportasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kolportere

Betydning og bruk

dørsalg, særlig av bøker