knoll
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt knollr ‘knoll, fjellknatt’Betydning og bruk
- oppsvulmet del av rot eller stengel med opplagsnæring
- som etterledd i ord som
- rotknoll
- stengelknoll
- hode, skalle
Eksempel
- være litt rar i knollen;
- få et slag i knollen