Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv intetkjønn

substantiv intetkjønn

fra fransk; av gresk methy ‘vin’

toverdig (1) gruppe av atomer med ett karbonatom og to hydrogenatomer som fins i en rekke organiske forbindelser

adjektiv

gjennom engelsk; fra gresk aleiphar ‘olje’

i kjemi: med karbonatom bundet i åpne kjeder

alifatiske forbindelser
organiske forbindelser der karbonskjeletter består av åpne kjeder, til forskjell fra sykliske forbindelser

substantiv intetkjønn

jamfør metylen

enverdig (1) gruppe av atomer med ett karbonatom og tre hydrogenatomer som fins i mange organiske forbindelser