Avansert søk

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
Eksempel
- lese første kapittel;
- boka er delt inn i 13 kapitler
- - innledningskapittel
  - underkapittel
i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
Eksempel
- begynne et nytt kapittel i livet
forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
styre for en kirkelig orden
- - domkapittel

Faste uttrykk

et avsluttet/tilbakelagt kapittel
noe en har gjort seg ferdig med
hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
svake kamper er et tilbakelagt kapittel
et kapittel for seg
noe helt spesielt
kraften i stemmen er et kapittel for seg
et mørkt kapittel
en ubehagelig hendelse eller sak
et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
et sorgens kapittel
en tragisk historie fra begynnelse til slutt
utviklingen i år har vært et sorgens kapittel

stjernemerke

verb

Betydning og bruk

merke med stjerne (3)

Eksempel

stjernemerke de kursoriske kapitlene

brukt som adjektiv:
- et stjernemerket hotell

sammenheng

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

det at noe henger sammen;
forbindelse (1)
Eksempel
- stå i sammenheng med noe;
- være unik i europeisk sammenheng;
- det var god sammenheng mellom kapitlene;
- aviklingen av bedriften har sammenheng med økonomien;
- det er en klar sammenheng mellom inntekt og helsetilstanden;
- det er ingen sammenheng mellom disse tilfellene;
- se noe i den store sammenhengen;
- få kunnskap om sammenhengen mellom støy og tap av hørsel
klar tankegang;
orden
Eksempel
- det var ikke sammenheng i foredraget
omgivelse, plass
Eksempel
- sitatet var revet ut av sin sammenheng
måte noe henger sammen på
Eksempel
- en må være fagmann for å forstå sammenhengen

kapitulere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin capitulare, opprinnelig ‘sette opp i hovedpunkter, slutte overenskomst’

Betydning og bruk

overgi seg til fienden (på visse vilkår)
Eksempel
- de kapitulerte for de britiske styrkene
i overført betydning: gi tapt
Eksempel
- brøytemannskapene måtte kapitulere for naturkreftene

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (

Betydning og bruk

rette ut
Eksempel
- strekke beina;
- strekke laken;
- han strakte ut armene;
- hun strekker hånden forsiktig mot katten
spenne (2, 1), legge
Eksempel
- strekke telefonledninger;
- strekke kjølen til en båt

Faste uttrykk

strekke seg
1. gjøre seg lang
  strekke seg for å nå opp;
  han gjespet og strakte seg
2. bre seg
  eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
3. vare (4, 1)
  møtet strakte seg til bortimot midnatt
4. være så imøtekommende som mulig
  vi strakte oss så langt vi kunne
strekke våpen
kapitulere
sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

redskap eller innretning brukt i blant annet krig eller jakt for å skade eller drepe mennesker eller dyr, eller gjøre skade på infrastruktur
Eksempel
- børsa er et vanlig våpen;
- en kniv kan være et farlig våpen;
- tillatelse til å bære våpen;
- gripe til våpen;
- benytte kjernefysiske våpen;
- senke våpenet;
- rette våpenet mot noen;
- stå med våpen i hånden;
- bruke en pinne som våpen
- - atomvåpen
  - jaktvåpen
  - kastevåpen
  - mordvåpen
  - skytevåpen
i overført betydning: noe en bruker for å vinne fram eller overliste en motpart
Eksempel
- ordet er det sterkeste våpenet hennes;
- forsvareren har et hemmelig våpen for å få frikjent klienten sin;
- optimisme er et godt våpen i møte med livsvarig sykdom
forsvarsgren, våpenart
- - flyvåpen
  - ingeniørvåpen
emblem, skjold (2, 3)
Eksempel
- Flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt
- - byvåpen
  - kommunevåpen
  - riksvåpen

Faste uttrykk

legge ned våpnene
slutte å stride
strekke våpen
kapitulere
sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
trekke våpen
true noen med våpen, som oftest pistol
politiet ble nødt til å trekke våpen mot en person som oppførte seg truende

kapitulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kapitulere

Betydning og bruk

det å kapitulere (1);

Eksempel

full militær kapitulasjon;
betingelsesløs kapitulasjon

strekke våpen

Betydning og bruk

kapitulere;

Se: strekke, våpen

Eksempel

sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti

overgi seg

Betydning og bruk

oppgi kampen;

kapitulere (1);

Eksempel

overgi seg uten motstand

melde pass

Betydning og bruk

Se: pass

i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
gi opp;
kapitulere (2)
Eksempel
- stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass

Resultater per side: