Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kalander

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calandre ‘rulle’ og middelalderlatin; fra gresk kylindros, samme opprinnelse som sylinder

Betydning og bruk

valsemaskin til å glatte tøy, papir, plater og lignende med

kalandrere

verb

Betydning og bruk

bruke kalander;
valse ut