Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

innovasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av innovare; jamfør innovere

Betydning og bruk

  1. det å skape eller innføre noe nytt som endrer en etablert metode eller oppfatning;
    verdiskapende fornyelse
    Eksempel
    • industriell innovasjon;
    • innovasjon av digitale tjenester;
    • fornye og utvikle byen gjennom innovasjon
  2. nyutviklet produkt, metode eller idé
    Eksempel
    • vitenskapelige innovasjoner;
    • et nytt bygg der mange tekniske innovasjoner skal testes;
    • innovasjoner i språket

disruptiv

adjektiv

Opphav

av engelsk disruption ‘forstyrrelse, omveltning’

Betydning og bruk

Eksempel
  • disruptiv innovasjon;
  • teknologien har en disruptiv kraft på alle samfunnsområder

innovasjonsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av innovasjon

Betydning og bruk

evne til å skape noe nytt som endrer en etablert metode eller oppfatning