Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer; indikatoˊrer

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lav blodprosent er en god indikator på alvorlig sykdom;
    • en indikator på konjunktursvingninger
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Eksempel
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer
Artikkelside

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; samme opphav som -or , med -t fra perfektum partisipp av det verbet som avledningen tar utgangspunkt i

Betydning og bruk

i betegnelse for handlende person, apparat, instrument;
Artikkelside

indikere

verb

Opphav

av latin indicare ‘melde, vise’

Betydning og bruk

  1. tyde på;
    Eksempel
    • prøvene indikerer at det fins olje og gass i området
  2. måle ved hjelp av indikator (2)
Artikkelside

indeks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin index, av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slå opp i indeksen;
    • den katolske kirkes indeks over forbudte bøker;
    • boka skulle hatt en bedre indeks
  2. i statistikk: tall som sammenlignes med basisverdi (ofte 100), brukt til å beskrive en tallmessig utvikling over tid og til å sammenligne ulike fenomener;
  3. i økonomi: indeks (2) over utviklingen i kursverdi i en bestemt periode
    Eksempel
    • indeksen på Oslo Børs stiger
  4. i matematikk: tall eller bokstav som settes til ellers like bokstavsymboler for å skille dem fra hverandre
    Eksempel
    • a1, a2, an;
    • a1, a2, an
  5. kjennetegn;
  6. merke eller viser for avlesning på skalaen på kikkert, sekstant og lignende
Artikkelside