Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

hundekobbel, hundekoppel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hundelenke;
jamfør kobbel (1)
gruppe av hunder som er samlet i flokk;
kobbel (3)
Eksempel
- jakt med hundekobbel