Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

halsbrekkende

adjektiv

Opphav

av tysk halsbrechend opprinnelig ‘med fare for å brekke halsen’

Betydning og bruk

høyst farefull og risikabel
Eksempel
  • foreta noen halsbrekkende forbikjøringer

brett 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk bret; beslektet med bord (2

Betydning og bruk

flat gjenstand av tre eller annet materiale til å utføre noe med eller på;
plate
Eksempel
  • ta brettet med småkaker ut av ovnen;
  • gjøre halsbrekkende øvelser på brett

Faste uttrykk

  • på ett brett
    på én gang;
    under ett;
    samlet

utfordre skjebnen

Betydning og bruk

gjøre noe vågalt, halsbrekkende;

skjebne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skepna; beslektet med skape

Betydning og bruk

  1. tilskikkelse, lagnad (som etter folketroen er forutbestemt av en høyere makt)
    Eksempel
    • finne seg i sin skjebne;
    • ingen kan flykte fra sin skjebne;
    • få en ublid skjebne;
    • en skjebnens tilskikkelse
  2. Eksempel
    • hennes videre skjebne er ukjent
  3. endelig utfall, utgang
    Eksempel
    • din skjebne er avgjort
  4. noe som er eller blir avgjørende for ens liv
    Eksempel
    • holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
    • den mannen ble hennes skjebne;
    • krigen ble hans skjebne
  5. den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer
    Eksempel
    • skjebnen ville det annerledes;
    • takk skjebneofte sagt ironisk

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe vågalt, halsbrekkende