Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

habilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være habil (1);
dyktighet, kompetanse
i jus: det å være habil (3)
Eksempel
- noen var skeptiske til dommerens habilitet

inhabilitet

substantiv hankjønn

Uttale

inˊhabilitet eller inhabiliteˊt

Betydning og bruk

det å være inhabil (1)