Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv intetkjønn

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i betydning 4 fra tysk , av giessen ‘støpe’

stor, herskapelig jordeiendom;
herregård
Eksempel
- dronningen oppholdt seg på godset
- - krongods
rørlig eiendom;
flyttbare eiendeler;
ting, løsøre
Eksempel
- ha lite jordisk gods;
- vinne gods og gull
- - arvegods
  - tyvegods
varer for transport
Eksempel
- losse gods;
- laste gods;
- det trengs mange lastebiler for å frakte godset
- - ekspressgods
  - reisegods
  - stykkgods
støpt metallmasse
Eksempel
- en sprekk i godset
- - støpegods
rigg (1) på båt