Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

gods

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i betydning 4 fra tysk , av giessen ‘støpe’

Betydning og bruk

  1. stor, herskapelig jordeiendom;
    Eksempel
    • dronningen oppholdt seg på godset
  2. rørlig eiendom;
    flyttbare eiendeler;
    ting, løsøre
    Eksempel
    • ha lite jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Eksempel
    • losse gods;
    • laste gods;
    • det trengs mange lastebiler for å frakte godset
  4. støpt metallmasse
    Eksempel
    • en sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt

arvegods

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ting og gods (2) som går eller har gått i arv
    Eksempel
    • gammelt arvegods
  2. i overført betydning
    Eksempel
    • en tankegang full av gammelt arvegods

palleskip, pallskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spesialskip for transport av gods lastet på paller

stuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har til yrke å stue, laste gods

bohave

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk; etterleddet samme opprinnelse som norrønt hagr ‘gods’

Betydning og bruk

innbo, møbler
Eksempel
  • stoler og annet bohave

ekspressgods

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gods (3) som sendes så raskt som mulig;
Eksempel
  • sende ekspressgods med jernbanen

transportør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (halv)sirkelformet vinkelmåler
  2. person som transporterer gods

meieri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘forvaltergard på et gods’, av meier ‘oppsynsmann’; av latin maior (domus) ‘hushovmester’

Betydning og bruk

anlegg som tar imot melk til salg og til produksjon av ost, smør og annet

livegen

adjektiv

Opphav

etter tysk leibeigen ‘som tilhører noen med kroppen’

Betydning og bruk

om eldre forhold: som hele livet er bundet til et gods eller en jordherre

godsforvalter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk