Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
151 treff
Bokmålsordboka
151
oppslagsord
glad
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
(
sólar
)
glaðan
‘(sole)glad’
;
beslektet
med
gla
Betydning og bruk
det å
gla
;
jamfør
soleglad
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’
Betydning og bruk
fylt av glede
;
munter, tilfreds, lykkelig
Eksempel
glade
barnestemmer
;
være
glad
og fornøyd
;
bli
glad
for noe
;
gjøre noen
glad
;
ikke få en
glad
dag mer
som kvikker opp
Eksempel
huset er pusset opp i glade farger
Faste uttrykk
det glade vanvidd
noe som er fullstendig ufornuftig
en glad laks
en lystig og lettlivet person
leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være glad i
sette pris på, holde av
de var
glad
i hverandre
være glad til
være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside
ros
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
positiv tilbakemelding på noe en har gjort
eller
sagt
;
skryt, anerkjennelse
Eksempel
får en ofte ros, gir en også ofte ros
;
bli glad for rosen
Artikkelside
fornøyd
,
fornøgd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
perfektum partisipp
av
fornøye
;
beslektet
med
nøye
(
2
II)
Betydning og bruk
som finner omstendighetene tilfredsstillende
;
glad
(
2
II)
,
tilfreds
Eksempel
han blir aldri
fornøyd
;
blid og
fornøyd
;
si seg
fornøyd
med resultatet
;
være
fornøyd
med lite
;
fornøyde
kunder
som har fått nok
;
lei
(
4
IV
, 3)
Eksempel
hun er
fornøyd
av hele greia
;
han begynner å bli fornøyd nå
Artikkelside
stolt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stoltr, stolz
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til,
for eksempel
en prestasjon eller noe en eier
;
byrg
,
kry
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle
;
han var veldig stolt over datteren
som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt
;
hovmodig
,
storlåten
,
kaut
Eksempel
jeg var for
stolt
til å ta imot hjelp
som fører med seg heder og ære
;
som en opplever som stor
Eksempel
mitt livs
stolteste
øyeblikk
ærgjerrig
Eksempel
stolte
drømmer
flott, staselig
;
staut
(
2
II)
Eksempel
et
stolt
kvinnfolk
;
en
stolt
skute
Artikkelside
kipen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
nynorsk
kipe
‘hoppe, vimse’
;
beslektet med
kippe
(
2
II)
Betydning og bruk
kåt
(1)
,
munter
,
yr
(
3
III)
Eksempel
være glad og
kipen
Artikkelside
fjåg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
fjelg
Betydning og bruk
glad
(
1
I)
,
tilfreds
,
blid
(2)
Eksempel
fjåge folk
;
det var mange fjåge fjes å se
Artikkelside
hjertelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjartaligr
Betydning og bruk
som kommer fra hjertet, inderlig, oppriktig
Eksempel
rette en
hjertelig
takk til noen
;
det ble et
hjertelig
møte
;
han avsluttet brevet med ‘hjertelig hilsen Ola’
brukt som adverb:
inderlig
,
hjertens
hilse
hjertelig
på noen
;
bli så
hjertelig
glad
;
de var
hjertelig
uenige
Artikkelside
storglad
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært glad
Artikkelside
syn
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýn
Betydning og bruk
evne til å se
;
synssans
Eksempel
han har godt
syn
;
synet hennes begynner å bli dårlig
det å se
;
det å
få øye på
Eksempel
jeg ble glad bare ved
synet
av blomstene
noe som en ser
;
skue
(
1
I)
Eksempel
det var et trist
syn
;
det var et
syn
jeg aldri vil glemme
usedvanlig skue
Eksempel
hun var så vakker at det var et
syn
noe som viser seg for ens indre blikk
;
visjon
,
åpenbaring
(1)
Eksempel
store
syn
åpenbarte seg for henne
øyne
;
ansikt, fjes, åsyn
Eksempel
sola skar i
synet
;
de fløy i
synet
på hverandre
oppfatning
(2)
,
synsmåte
Eksempel
de hadde et annet
syn
på saken
mulighet til å se
;
sikt
(
2
II
, 1)
Eksempel
det var godt syn i dag
Faste uttrykk
for syns skyld
på liksom
;
for at det skal se bra ut for andre
få syn for sagn
selv få se noe som en bare har hørt snakk om
komme til syne
bli synlig
;
komme innenfor synsvidde
miste/tape av syne
miste øyekontakt med
;
glemme ut
vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne
;
målet er ikke tapt av syne
se seg syn med
se at en har mulighet til
;
se at det er noen vits i
jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
slippe av syne
ta øynene fra
;
ikke følge med på
jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
ute av syne, ute av sinn
det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100