Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

gendarm

substantiv hankjønn

Uttale

sjangdarˊm

Opphav

av fransk gens d’armes ‘væpnede personer’

Betydning og bruk

om utenlandske forhold: politimann i et gendarmeri

karabinier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ryttersoldat væpnet med karabin (1)
i Italia: gendarm