Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
122 treff
Bokmålsordboka
122
oppslagsord
frisk
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Faste uttrykk
på ny frisk
på nytt
;
med nye krefter
;
med nytt mot
begynne på ny frisk
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
fersk
Betydning og bruk
som ikke har begynt å tape seg
;
fersk, god, uskjemt, ren
Eksempel
friske
egg
;
friske grønnsaker
;
friske blomster
;
frisk
luft
;
ha frisk pust
fornyet,
usvekket
Eksempel
friskt mot
;
slippe til
friske
krefter
;
leve i
friskt
minne
nylig hendt eller laget
;
fersk
Eksempel
friske
spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsatt
syk
Eksempel
bli
frisk
av sykdommen
;
være
frisk
og rask
;
hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
livlig, kvikk, feiende
Eksempel
friske farger
;
frisk
kjøring
;
et
friskt
oppgjør
;
friske
fraspark
;
godt spill og
friske
takter i laget
brukt som
adverb
vinden blåste
friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Eksempel
hun holdt en frisk tale i FN
forfriskende, svalende
;
kald
Eksempel
et
friskt
bad
;
friskt
vær
;
det er friskt på fjellet i dag
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
friske
verb
Vis bøyning
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Betydning og bruk
gi mer liv eller kraft
;
styrke
Eksempel
friske
på ilden
Faste uttrykk
friske opp
gjøre ny igjen
;
fornye
fargene frisker opp
;
parken skal friskes opp med trær og rennende vann
ta opp igjen
friske opp kunnskaper
;
friske opp engelsken
;
friske opp hukommelsen
friske på
om vind: tilta i styrke
;
øke
vinden frisket på utover kvelden
Artikkelside
førlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
før
(
1
I)
Betydning og bruk
rask
(
2
II
, 2)
,
frisk
(
2
II
, 4)
, rørig
Eksempel
frisk og
førlig
Artikkelside
før
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fǿrr
;
beslektet
med
fare
(
2
II)
Betydning og bruk
som greier eller kan
;
i stand (til)
;
dugende
(2)
,
egnet
som etterledd i ord som
arbeidsfør
gangfør
talefør
i god form
;
sterk
(1)
,
sprek
(1)
Eksempel
være frisk og
før
som ter seg eller er på en viss måte
som etterledd i ord som
hardfør
tykkfallen
,
ferm
Eksempel
en stor og ferm kone
Artikkelside
viril
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
vir
‘mann’
Betydning og bruk
som har eller vitner om egenskaper som er eller har vært regnet som typiske for menn
;
mandig
,
maskulin
(1)
;
potent
(2)
Eksempel
viril kraft
;
han var sunn og frisk og viril
Artikkelside
syk
,
sjuk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjúkr
Betydning og bruk
som lider av noe
;
dårlig
(1)
,
klein
(1)
;
motsatt
frisk
(
2
II
, 4)
Eksempel
bli alvorlig
syk
;
legge seg syk
;
ligge syk
;
et sykt barn
;
syke dyr
;
en syk plante
brukt som substantiv:
finne et tilbud for den syke
;
besøke de syke
forpint
,
besatt
(2)
Eksempel
være syk av hjemlengsel
;
hun er syk etter å oppleve ting
abnorm
,
vanvittig
(2)
Eksempel
et
sykt
påfunn
;
det er helt sykt å tenke tilbake på
brukt som forsterkende
adverb
: umåtelig, kolossal, overlag
Eksempel
en sykt bra konsert
Artikkelside
stødig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
;
av
stad
Betydning og bruk
stø
(
3
III)
Eksempel
gjerdet var
stødig
og godt
;
kjøre
stødig
og sikkert
;
en
stødig
kar, jente
;
vinden var frisk og
stødig
Artikkelside
rørig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
røre
(
2
II)
Betydning og bruk
i full vigør
;
frisk, rask
Eksempel
være frisk og
rørig
Artikkelside
kjernesunn
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
tvers gjennom frisk og sunn
Eksempel
kjernesunn
ungdom
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100