Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
65 treff
Bokmålsordboka
65
oppslagsord
flott
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flot
;
trolig
beslektet
med
flyte
Betydning og bruk
flat og jevn mark
;
skogløs flate
Artikkelside
flott
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flot
;
beslektet
med
flyte
Betydning og bruk
det å flyte
noe som flyter, særlig
flytholt
Faste uttrykk
på flott
om fartøy eller lignende: flytende
;
ikke på grunn
Artikkelside
flott
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
nederlandsk
vlot
‘svømmende’
Betydning og bruk
som flyter fritt
;
flytende
Eksempel
få skipet
flott
Artikkelside
flott
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
flott
(
3
III)
Betydning og bruk
som ser svært fin ut
;
vakker
(1)
,
elegant
(1)
,
praktfull
Eksempel
en flott figur
;
flotte byggverk
brukt som
adverb
kle seg flott
;
det gikk flott
overdådig
,
luksuriøs
Eksempel
ha flott vaner
brukt som
adverb
leve flott
med gode resultater eller prestasjoner
;
som er bra eller vellykket
;
utmerket
,
glimrende
Eksempel
en flott prestasjon
;
et flott arrangement
;
han har en flott sangstemme
brukt som adverb
de spilte flott under hele konserten
Artikkelside
flotte
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
flotte seg
spandere på seg
;
leve raust
;
briljere (med)
flotte seg med dyre konsertbilletter
;
flotte seg med merkeklær
Artikkelside
slå stort på
Betydning og bruk
leve flott
;
sløse
;
Se:
slå
Artikkelside
på flott
Betydning og bruk
om fartøy eller lignende: flytende
;
ikke på grunn
;
Se:
flott
Artikkelside
råflott
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rå-
Betydning og bruk
uvanlig flott
overdrevent flott
;
overdådig
,
snobbete
(2)
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
motsatt
liten
;
svær, av betydelig omfang
Eksempel
en
stor
flokk, familie
;
gjøre
store
øyne
–
av forundring, redsel
og lignende
;
et
stort
hjerte
–
godt, varmt
;
et
stort
smil
–
bredt
;
de største landene i verden
;
i de større kommunene
–
temmelig store
;
en
stor
by
;
være
stor
for alderen
;
vokse seg
stor
og sterk
;
store
hus
som substantiv
:
betydelig
,
omfattende
Eksempel
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
subst:
kjøpe inn i
stort
;
i
stor
målestokk
;
en større lekkasje
–
temmelig stor
;
stor
forskjell
;
en
stor
del av innbyggerne
;
tjene
store
penger
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
en
stor
bedrift
viktig
,
vesentlig
bruke
store
ord
–
sterke
;
(ikke) ha
store
tanker om noe(n)
–
høye
;
med største fornøyelse
;
en
stor
glede, sorg
;
arbeide for større rettferdighet
;
i
store
trekk
;
trekke opp de
store
linjene
;
en
stor
dag
;
det
store
spørsmål er...
;
tidens
store
politiske spørsmål
som adverb
:
dominere
stort
;
glede seg
stort
over, til noe
ved angivelse av beløp, mål, vekt:
hvor
stor
ble fangsten?
huset er 104 m
2
stort
;
et beløp,
stort
kr 45 000,-
med nektelse:
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
ikke spise
stort
;
det var ikke (noe) større med snø
i musikk
:
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
berømt
,
dyktig
en av våre største skuespillere
;
det blir nok noe
stort
av henne
;
en
stor
vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
flott
(
4
IV)
,
fin
Eksempel
holde en
stor
middag, et
stort
selskap
;
(ikke) være
stort
vant
ikke smålig
være
stor
nok til å innrømme en feil
;
se
stort
på det
ordentlig
,
riktig
du er en
stor
tosk, en
stor
unge
full
,
hel
(
1
I)
i det
store
og hele
;
det
store
tomrom
;
den
store
kjærligheten
god
du
store
Gud, kineser, min
Faste uttrykk
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
lille oktav
og to oktaver under
enstrøken oktav
være stor i kjeften
bruke sterke ord
;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen
Artikkelside
snakke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
snacken
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkes
Eksempel
snakke
sammen
;
snakke med hverandre
;
snakke på vegne av flere
;
snakke
om andre ting
;
det er ikke noe å
snakke
om
;
vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
snakke
i ett kjør
;
snakke
seg fra noe
;
han snakker om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
barnet kunne ikke
snakke
ennå
;
snakke rent
;
snakke russisk
drøfte
Eksempel
snakke
forretninger
sladre
Eksempel
de
snakket
om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
snakk om flaks!
du snakker om flott forestilling!
Faste uttrykk
snakke bort
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
henvende seg til
irettesette
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100