Bokmålsordboka
flott 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en flott | flotten | flotter | flottene |
| hunkjønn | ei/en flott | flotta | ||
Opphav
norrønt flot; trolig beslektet med flyteBetydning og bruk
flat og jevn mark;
skogløs flate