Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv intetkjønn

norrønt embætti, fra keltisk; samanheng med amt

høyere stilling i statstjenesten med utnevnelse i statsråd (eller fra de øverste myndighetene i andre land)
Eksempel
- tiltre et embete;
- bli avsatt fra et embete;
- misbruk av embetet
oppdrag;
tjeneste (2)
Eksempel
- det er ikke hans embete å sjekke om reglene følges

forkorting

kann eller kand

forkorting for latin candidata eller candidatus ‘søker, kandidat’, av candida ‘hvit’ (søkere til romerske embeter var kledd i hvitt)

første del av en akademisk tittel, der siste del oftest viser fagområde;

substantiv hankjønn

eldre betegnelse for universitetseksamen som krevdes for en rekke stillinger og embeter