Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

dunker

substantiv hankjønn

Opphav

etter W. Dunker, som begynte oppdrett av rasen i 1820-årene

Betydning og bruk

norsk harehund med kort, grov pels
Artikkelside

dunke

verb

Opphav

trolig av norrønt duna ‘dønne, brake’

Betydning og bruk

  1. gi en (hul) bankelyd;
    Eksempel
    • hjertet dunket
  2. slå, støte eller sparke uten at det lager sterk lyd
    Eksempel
    • dunke hodet mot noe;
    • dunke noen i ryggen

Faste uttrykk

  • dunke inn
    skåre (4
    • hun dunket inn ballen med venstrebeinet;
    • dunke inn hiter på listene
Artikkelside

dunk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tønneformet beholder;
Eksempel
  • en dunk øl

Faste uttrykk

  • gå dunken
    gå til spille eller gå galt
    • maten gikk dunken;
    • karrieren er i ferd med å gå dunken;
    • klubben kunne gå dunken
  • gå på dunken
    ta slutt, gå galt eller konkurs
    • forholdet er i ferd med å gå på dunken;
    • boligmarkedet gikk på dunken;
    • selskapet går på dunken
Artikkelside

bringe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bringa

Betydning og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Eksempel
    • skuddet traff bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhule på menneske;
    Eksempel
    • være bred over bringa;
    • hjertet dunker hardt i bringa
  3. i overført betydning: hjerte (2), sinn (1)
    Eksempel
    • skuffelsen sved i bringa
  4. kjøtt fra brystet på dyr
    Eksempel
    • bruke bringe av oksekjøtt til kjøttgryter
  5. del av klesplagg som dekker brystet
    Eksempel
    • en bunadsskjorte med sølje på bringa
Artikkelside