Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

coil, koil

substantiv hankjønn

Uttale

kåil

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk, av latin colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kveil

Betydning og bruk

Artikkelside

kveil

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk quile; jamfør coil

Betydning og bruk

rull av tau, slange, snøre eller lignende
Eksempel
  • ledningen lå i en kveil
Artikkelside