Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

burka

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

fotsid, heldekkende kvinnedrakt med et nett av vevde tråder foran øynene, brukt i enkelte muslimske samfunn

heldekkende, heildekkende

adjektiv

Betydning og bruk

som dekker en overflate helt
Eksempel
  • heldekkende tepper;
  • heldekkende plagg som nikab og burka