Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

bråte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broti; av bryte

Betydning og bruk

  1. haug av treavfall;
    kvist og annet skogs- eller hageavfall
    Eksempel
    • brenne bråte
  2. avbrent stykke i skogen;
    åpen rydning
  3. stor mengde
    Eksempel
    • en bråte med folk

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. stor mengde;
    svært mye
    Eksempel
    • det kom masse folk på festen;
    • hun tjente masse penger på salget;
    • vi fikk masse bry med ham
  4. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon

dunge 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dynge (1

Betydning og bruk

  1. ihopsamlet haug (2)
    Eksempel
    • en dunge med klær;
    • stoffene lå i en uformelig dunge utover bordet;
    • dunger med snø
  2. haug med avfall;
    Eksempel
    • avfallet ble liggende i en dunge
  3. Eksempel
    • vi har fått en dunge med rebeller

Faste uttrykk

vrimmel

substantiv hankjønn

Opphav

av vrimle

Betydning og bruk

stor mengde (i bevegelse);
Eksempel
  • havne midt i en vrimmel av folk;
  • komme bort fra hverandre i vrimmelen;
  • en vrimmel av nye påfunn

smale 2

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med smale (3

Betydning og bruk

flokk, bråte
Eksempel
  • det kom en hel smale

bråtebrenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å brenne opp sammenraket løv, kvist og kvas i hager og lignende;
jamfør bråte (1)

bråtebruk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: driftsmåte der en hogde ned skog, brente avfallet og sådde korn i asken;
jamfør bråte (2)

bråtebrann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å brenne bråte (1);
brann i bråte
Eksempel
  • ingen bør drive med bråtebrann