Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bløt 1, bløyt

substantiv ubøyelig

Opphav

Faste uttrykk

i bløt
dekket med vann eller annen væske for å mykgjøres eller gjennombløtes
legge tøyet i bløt;
ertene skal ligge i bløt over natta
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe

bløte, bløyte 2

verb

Opphav

norrønt bleyta

Betydning og bruk

gjøre bløt (2, 1) ved å legge i vann eller annen væske;
væte
Eksempel
- hun bløtte vaskekluten i såpevannet
mykne, gjøre bløt (2, 2) ved å legge i vann eller annen væske
Eksempel
- bløt rosinene i varmt vann

Faste uttrykk

bløte opp
bløte (2)
bløte opp brødet i suppen;
den tørkede soppen bløtes opp i vann
bløte ut
bløte (2)
bløt ut tørrfôret i vann