betennelse
substantiv hankjønn
Uttale
betenˊnelseOpphav
av foreldet betenne ‘framkalle betennelse’, opprinnelig ‘antenne’Betydning og bruk
sykelig tilstand som er en følge av en lokal vevsreaksjon på skade;
jamfør katarr
Eksempel
- det gikk betennelse i såret;
- få betennelse i leddene
- som etterledd i ord som
- bihulebetennelse
- hjernehinnebetennelse
- senebetennelse
- ørebetennelse