Bokmålsordboka
mandel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mandel | mandelen | mandler | mandlene |
Opphav
gjennom lavtysk, tysk og latin, fra gresk amygdale; i betydningen ‘organ’ etter formen på mandel ‘nøtteliknende frukt’Betydning og bruk
- nøttelignende kjerne i frukten av mandeltreet
Eksempel
- søte mandler;
- brente mandler;
- skålde mandler
- paret organ av lymfatisk vev i inngangen til svelget
Eksempel
- ha hovne mandler;
- bli lagt inn på sykehus for å ta mandlene