Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

benefisert

adjektiv

Opphav

av foreldet benefisere, av latin benefacere ‘gjøre godt’

Faste uttrykk

  • benefisert gods
    om eldre forhold: jordeiendom som fra gammelt av lå under et (geistlig) embete
  • benefisert sak
    i jus: en sak der det offentlige gir fri sakførsel

benefisert sak

Betydning og bruk

i jus: en sak der det offentlige gir fri sakførsel;

benefisert gods

Betydning og bruk

om eldre forhold: jordeiendom som fra gammelt av lå under et (geistlig) embete;