Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

befinnende

substantiv intetkjønn

Uttale

befinˊnene

Opphav

av befinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun spurte om hans befinnende

befinne

verb

Uttale

befinˊne

Opphav

fra lavtysk ‘finne, se, oppdage’

Faste uttrykk

  • befinne seg
    1. oppholde seg;
      være (på et sted eller i en situasjon)
      • alle som befant seg i huset, ble reddet;
      • blant passasjerene befant det seg en lege;
      • befinne seg i en vanskelig situasjon
    2. føle seg;
      trives
      • befinne seg bra;
      • hun befant seg ikke vel i den rollen

velbefinnende

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør befinnende

Betydning og bruk

tilstand med god helse eller godt humør;
Eksempel
  • bry seg om andres velbefinnende