Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

befinne

verb

Uttale

befinˊne

Opphav

fra lavtysk ‘finne, se, oppdage’

Faste uttrykk

  • befinne seg
    1. oppholde seg;
      være (på et sted eller i en situasjon)
      • alle som befant seg i huset, ble reddet;
      • blant passasjerene befant det seg en lege;
      • befinne seg i en vanskelig situasjon
    2. føle seg;
      trives
      • befinne seg bra;
      • hun befant seg ikke vel i den rollen
Artikkelside

utkant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ytre kant av et areal;
    omegn, periferi
    Eksempel
    • i utkanten av byen
  2. i overført betydning: ytre krets av fenomen, fag, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • debattanten befant seg i utkanten av emnet
  3. område som ligger langt fra et sentrum;
    avsides sted;
    lite utbygd strøk
    Eksempel
    • folk i utkantene
Artikkelside

befinne seg

Betydning og bruk

  1. oppholde seg;
    være (på et sted eller i en situasjon)
    Eksempel
    • alle som befant seg i huset, ble reddet;
    • blant passasjerene befant det seg en lege;
    • befinne seg i en vanskelig situasjon
  2. føle seg;
    trives
    Eksempel
    • befinne seg bra;
    • hun befant seg ikke vel i den rollen
Artikkelside

bank 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • tråleren befant seg ute på bankene
Artikkelside