Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

balanseˊre eller balangseˊre

holde, være i likevekt;
veie jevnt
Eksempel
- balansere en stang på fingeren;
- balansere på et gjerde;
- balansere en skålvekt
vise samsvar mellom debetsiden og kreditsiden i et regnskap
Eksempel
- få regnskapet til å balansere
brukt som adjektiv: saklig, nøktern, likevektig;
godt tilpasset
Eksempel
- en balansert person;
- en balansert framstilling av en sak;
- et balansert kosthold

substantiv hankjønn

balanˊse eller balanˊgse

fra fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’

vektstang(system) til å holde noe i likevekt
Eksempel
- balansen i et ur
(evne til) likevekt
Eksempel
- holde, miste balansen;
- være ute av balanse;
- turnere har god balanse
i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre;
harmoni
Eksempel
- finne en god balanse mellom jobb og fritid;
- balansen mellom tilbud og etterspørsel
oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
Eksempel
- sette opp balanse ved årsskiftet
likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap;
saldo
Eksempel
- regnskapet viser balanse