Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

affisere

verb

Uttale

afiseˊre

Opphav

av latin afficere, av ad ‘til’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

gjøre inntrykk på, påvirke

Eksempel

det affiserer meg ikke det minste;
hun fortsatte å arbeide uten å la seg affisere

affekt

substantiv hankjønn

Uttale

afekˊt

Opphav

av latin affectus ‘sinnstilstand’; jamfør affisere

Betydning og bruk

sterk, brå sinnsbevegelse

Eksempel

bringe en i affekt;
handle i affekt;
komme i affekt

affeksjon

substantiv hankjønn

Uttale

afeksjoˊn

Opphav

fra latin; jamfør affisere

Betydning og bruk

godhet, kjærlighet
Eksempel
- ha affeksjon for noe
sykelig tilstand
Eksempel
- krampelignende affeksjoner

anfekte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘fekte mot’

Betydning og bruk

bringe ut av fatning;

affisere

Eksempel

han lar seg ikke anfekte av slike bagateller;
det anfekter meg ikke det minste