Avansert søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

tinnitus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tinnire ‘ringe, ringle’

Betydning og bruk

i medisin: det å høre lyd som ikke har noen ytre kilde;

ringle seg

Betydning og bruk

slynge seg i ringer;

Eksempel

veien ringlet seg fram

ringle 3

verb

Opphav

Faste uttrykk

ringle seg
slynge seg i ringer
veien ringlet seg fram

bjelle 2

verb

Betydning og bruk

ringle med bjelle (, 1)

ringel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å ringle (

Eksempel

høre et svakt ringel

ringle 2

verb

Opphav

Betydning og bruk

klinge (, 1), klirre

Eksempel

ringle med et nøkkelknippe;
bjellene ringler

brukt som adjektiv:
- ringlende bjeller

ringle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

leketøy til å ringle ( med;

jamfør rangle (

rangle 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

lage skramlende eller ringlende lyd;

skramle, ringle (

skrangle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

noe som skrangler, særlig leke for småbarn;

rangle (, ringle (