Bokmålsordboka
bjelle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bjelle | bjellen | bjeller | bjellene |
| hunkjønn | ei/en bjelle | bjella | ||
Opphav
norrønt bjallaBetydning og bruk
- klokke (1, 1) med kolv (1) til å henge om halsen på husdyr eller til å ringe med
Eksempel
- på setra har både ku og kalv bjeller;
- ringe på betjeningen med en bjelle
- ringeklokke på sykkel
Eksempel
- bruke bjella;
- syklisten varslet med bjella
Faste uttrykk
- det ringer noen bjellerdet får en til å tenke på noe eller blir klar over noe
- det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
- henge bjella på katten(etter fabelen om musene som ville henge bjelle på katten slik at de kunne høre når den nærmet seg, egentlig ‘våge livet for det felles beste’) utsette seg for ubehageligheter, særlig ved å påta seg å si noe