Bokmålsordboka
bjelle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bjelle | bjeller | bjella | har bjella | bjell! |
| bjellet | har bjellet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bjella + substantiv | bjella + substantiv | den/det bjella + substantiv | bjella + substantiv | bjellende |
| bjellet + substantiv | bjellet + substantiv | den/det bjellede + substantiv | bjellede + substantiv | |
| den/det bjellete + substantiv | bjellete + substantiv | |||
Betydning og bruk
ringle med bjelle (1, 1)