Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

tysk-romersk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Det tysk-romerske riket (962–1806)

drottsete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dróttseti; jamfør lavtysk ‘den som har sittet i hirden’

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: kongens husholder
  2. i nordisk middelalder: høyeste embetsmann i riket, som fungerte som stedfortreder for mindreårig konge eller for unionskonge som styrte fra et annet land
    Eksempel
    • Sigurd Jonsson var den siste drottseten i Norge

storvesir

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: fremste minister hos sultanen i Det osmanske riket;
jamfør vesir

azteker

substantiv hankjønn

Uttale

asteˊker

Opphav

etter navnet på det mytiske stedet Aztlan

Betydning og bruk

innbygger i det aztekiske riket som kontrollerte store deler av nåværende Mexico (før spanjolene erobret landet rundt år 1500)

mogul

substantiv hankjønn

Opphav

av persisk mugul; samme opprinnelse som mongol

Betydning og bruk

  1. hersker over det mongolske riket i Hindustan 1526–1857;
    kortform av stormogul
  2. i overført betydning: mektig og selvrådig person
    Eksempel
    • han er en mogul i mediebransjen

riks-

i sammensetning

Betydning og bruk

førsteledd i sammensetninger som betegner noe som gjelder hele riket;

danevelde

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt danaveldi

Betydning og bruk

i bestemt form: det store danske riket i vikingtiden

herrefolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. folk (1) som hersker over eller kuer andre folk
    Eksempel
    • herrefolket i det ottomanske riket
  2. fornemme, velstående folk;
    overklasse
    Eksempel
    • de var for herrefolk å regne

for 4

konjunksjon

Opphav

sammenheng med for (5

Betydning og bruk

  1. sideordnende konjunksjon ved grunn, årsak:
    Eksempel
    • han lå, for han var syk;
    • for riket er ditt
  2. som subjunksjon:
    Eksempel
    • for di eller fordise fordi

sentralmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sentral styresmakt;
    sentralisert makt
    Eksempel
    • sentralmakten i Oslo;
    • kjempe mot sentralmakten i partiet
  2. i bestemt form flertall: fellesbetegnelse for Tyskland, Østerrike-Ungarn, Bulgaria og Det osmanske riket i tiden før og under første verdenskrig