Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
10 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
Ng
forkorting
Betydning og bruk
om eldre forhold:
forkorting
for skolekarakteren
nokså godt
Artikkelside
nokså godt
Betydning og bruk
om eldre forhold: skolekarakter som ligger mellom ‘godt’ og ‘lite godt’
;
jamfør
nogen
;
forkortet
Ng
;
Se:
nokså
Artikkelside
seng
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sæ
(
i
)
ng
Betydning og bruk
møbel (med utstyr) til å sove i eller hvile på
Eksempel
ligge i senga og sove
;
et hotell med 100
senger
;
skifte på senga
;
jeg legger meg litt på
senga
og hviler
;
barna skal være i
seng
til klokka åtte
;
det er på tide å gå til
sengs
;
hun ligger til
sengs
med influensa
som etterledd i ord som
dobbeltseng
gjesteseng
køyeseng
hvilested
(1)
,
leie
(
3
III
, 1)
Eksempel
lage en
seng
av granbar
underlag,
for eksempel
i matretter
Eksempel
fisken ble servert på en seng av grønnsaker
bed
Eksempel
så én
seng
med gulrot og én med reddik
som etterledd i ord som
blomsterseng
gulrotseng
hageseng
Faste uttrykk
gå til sengs med
ligge med
;
ha samleie med
holde senga
være syk og sengeliggende
jeg er syk og må holde senga i dag
ta noen på senga
besøke noen før de har stått opp
overrumple noen
Artikkelside
nokså
adverb
Betydning og bruk
til en viss grad
;
ganske, temmelig
Eksempel
han så
nokså
frisk ut
;
det var
nokså
mange på møtet
Faste uttrykk
nokså godt
om eldre forhold: skolekarakter som ligger mellom ‘godt’ og ‘lite godt’
;
jamfør
nogen
;
forkortet
Ng
Artikkelside
sonant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
sonare
‘lyde’
Betydning og bruk
språklyd som kan danne stavelse alene
eller
er kjernen i en stavelse (om vokalene og
l, m, n, ng, r
)
Artikkelside
pardong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
pardåˊ
eller
pardåˊng
Opphav
fra
fransk
,
av
latin
per
‘gjennom’ og
donare
‘gi’
;
jamfør
norrønt
pardun
Betydning og bruk
ettergivelse
(1)
av straff
;
benådning, nåde
Eksempel
her gis ingen
pardong
;
uten
pardong
Artikkelside
balkong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
balkoˊng
Opphav
av
fransk
balcon
;
opprinnelig
gammelhøytysk
balko
‘bjelke’
Betydning og bruk
utbygg på yttervegg på hus (over første etasje) som bæres av
bjelke
(1)
eller
konsoll
(1)
;
jamfør
veranda
,
altan
og
terrasse
Eksempel
gå ut på
balkongen
galleri i kinosal, teatersal
og lignende
Eksempel
sitteplass på første balkong
Artikkelside
qigong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
tsjigo´ng
Opphav
fra
(primært han-)kinesisk
Betydning og bruk
kinesisk bevegelse-, puste- og meditasjonsteknikk basert på ideen om livskraften
qi
Artikkelside
nogen
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kortform av
nogenlunde
; eldre form av
noenlunde
Betydning og bruk
om eldre forhold: skolekarakter som ligger mellom ‘godt’ og ‘lite godt’
;
jamfør
nokså godt
;
forkortet
Ng
Artikkelside
nasal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nasal
(
2
II)
Betydning og bruk
språklyd som blir laget ved at lufta strømmer ut bare eller i hovedsak gjennom nesen
;
neselyd
Eksempel
‘m’, ‘n’ og ‘ng’ er
nasaler
Artikkelside