leire 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
norrønt leiraBetydning og bruk
- fuktig, elastisk og formbar jordart som blir hard når den tørkes eller brennes, og som blant annet brukes til keramikk
- som etterledd i ord som
- blåleire
- kvikkleire
- flat, leirete strandgrunn eller sjøbunn som ligger tørr ved fjære sjø