Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv ubøyelig

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkende, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, være klok’

mennesket som zoologisk art

substantiv intetkjønn

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
Homo sapiens;
til forskjell fra dyr og plante
Eksempel
- menneskenes liv og historie;
- mennesker og dyr
individ, person
Eksempel
- mennesket spår, men Gud rår;
- det moderne menneske;
- menneskets natur;
- et godt menneske;
- et ondt menneske;
- det var ikke et menneske å se;
- ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
- - friluftsmenneske
  - kvinnemenneske
  - ordensmenneske
  - overmenneske
  - stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelige egenskaper;
til forskjell fra maskin (1)
Eksempel
- hun er da bare et menneske
individ med tanke på menneskets verdi
Eksempel
- han er da et menneske, han også
i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
Eksempel
- kom inn da, menneske!
- hva er det du gjør, menneske!
- jeg kjenner ikke disse menneskene

aldri bli menneske igjen
etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
nytt og bedre menneske
positivt forandret;
uthvilt
kjenne seg som et nytt og bedre menneske