Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt dróttinn ‘herre, konge’, opprinnelig ‘hirdfører’ av drótt ‘hird’; gjenopptatt fra folkevisene

eldre betegnelse for konge ( eller fyrste

substantiv ubøyelig

norrønt dróttkvæðr háttr, opprinnelig ‘versemål som passer i dikt som skal føres fram for kongens hird’

versemål brukt i skaldedikting (2) der hver strofe har åtte linjer som er parvis bundet sammen med bokstavrim, og oftest med innrim

substantiv hankjønn

om norrøne forhold: skald som var knyttet til kongens hird (1)