Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet;
  • hun har opplevd rarere ting enn dette;
  • en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

lader 2

substantiv

Opphav

opprinnelig dativ av late (1

Betydning og bruk

manerer, fakter

fakte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av lavtysk vacht ‘fekting’

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: bevegelser med hendene eller kroppen;
    ytre vesen;
    Eksempel
    • ord og fakter;
    • gjøre fakter
  2. tilgjort, uekte oppførsel;
    jamfør narrefakte
    Eksempel
    • det er bare fakter

kroppsspråk

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk body language

Betydning og bruk

måte som en uttrykker følelser, sinnstilstand og meininger på med kroppsholdning, fakter og ansiktsuttrykk
Eksempel
  • kroppsspråket hans sa noe annet enn munnen