Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra gresk, av rhaptein ‘sy sammen’ og ode

sanger som framførte episke heltedikt i det gamle Hellas

adjektiv

av gresk epikos; av epos

karakteristisk for fortellinger;
fortellende;
til forskjell fra dramatisk (1) og lyrisk
Eksempel
- episk diktning;
- episke tekster;
- episk teater
enorm, legendarisk (2);
fantastisk
Eksempel
- en episk opplevelse;
- en katastrofe av episke proporsjoner