Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

aresteˊre

gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’

sette fast, fengsle (1) midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt)
Eksempel
- bli arrestert for promillekjøring;
- arrestere en mistenkt
påpeke at noe ikke er riktig;
rette på
Eksempel
- arrestere en påstand;
- debattanten ble arrestert av ordstyreren

substantiv hankjønn

arˊest

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
Eksempel
- ta arrest i utestående fordringer;
- begjære arrest
militært: vaktarrest, kakebu
rom til å ha arrestanter i
Eksempel
- sitte i arresten