Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 169 oppslagsord

kobling, kopling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å koble
    Eksempel
    • kobling av strømkabler;
    • kobling av politikk og idrett
  2. konstruksjon brukt til å overføre kraft fra en roterende maskindel til en annen
  3. mekanisme som binder sammen enkeltdeler i en motor, et apparat eller en konstruksjon
  4. forbindelse som fører elektrisitet fra én strømkrets til en annen strømkrets
  5. sammenføring av data (2, 2) fra ulike dataregistre;

kvinnepolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som gjelder kvinner og kvinnerettigheter

kronikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin; fra gresk ‘som gjelder tiden’, av khronos ‘tid’

Betydning og bruk

artikkel om aktuelt emne fra kultur, politikk eller lignende med fast plass, for eksempel i avis

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nye konstellasjoner i norsk politikk

konservatisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra middelalderlatin; jamfør konservere

Betydning og bruk

  1. konservativ (1) innstilling eller oppfatning

konstruktiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med konstruksjonen av noe å gjøre
    Eksempel
    • tårnet har spesielle konstruktive detaljer
  2. fruktbar, positiv, givende
    Eksempel
    • føre en konstruktiv politikk;
    • et konstruktivt forslag
    • brukt som adverb:
      • tenke konstruktivt

konservativ

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ønsker å bevare det bestående og overleverte;
    Eksempel
    • ha et konservativt kvinnesyn
  2. som er tilhenger av gjeldende samfunns- og statsordning;
    Eksempel
    • konservativ politikk
    • brukt som substantiv:
      • stemme med de konservative

konjunkturpolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

økonomisk politikk som har som mål å motvirke lavkonjunktur

kompromisspolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk preget av kompromisser

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opprinnelig’stort rør', av canna ‘rør’; beslektet med kanal

Betydning og bruk

  1. artillerivåpen som skyter med flat kulebane
    Eksempel
    • fyre av en kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyter ut noe
  3. hardt skudd i ballspill
    Eksempel
    • sende inn en kanon oppe i vinkelen
  4. toppfolk (for eksempel i idrett eller politikk)
    Eksempel
    • alle de store kanonene stilte til start

Faste uttrykk

  • løs kanon
    person som handler på uforutsigelig måte
    • han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
    • hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
  • skyte spurv med kanoner
    bruke for sterke midler mot en veik motstander eller i en liten sak
  • som skutt ut av en kanon
    med svært stor fart