Bokmålsordboka
konstellasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konstellasjon | konstellasjonen | konstellasjoner | konstellasjonene |
Opphav
fra latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-Betydning og bruk
Eksempel
- nye konstellasjoner i norsk politikk