Bokmålsordboka
kronikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kronikk | kronikken | kronikker | kronikkene |
Opphav
gjennom fransk og latin; fra gresk ‘som gjelder tiden’, av khronos ‘tid’Betydning og bruk
artikkel om aktuelt emne fra kultur, politikk eller lignende med fast plass, for eksempel i avis