Bokmålsordboka
borgerlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| borgerlig | borgerlig | borgerlige | borgerlige |
Betydning og bruk
- som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi;ikke-sosialistisk
Eksempel
- de borgerlige partiene;
- borgerlig regjering;
- borgerlig revolusjon
- som adverb:
- stemme borgerlig
- som ikke er kirkelig eller religiøs;verdslig; motsatt kirkelig
Eksempel
- borgerlig vielse;
- borgerlig begravelse
- som adverb
- paret giftet seg borgerlig
- i samsvar med middelklassens normer
Eksempel
- borgerlig livsførsel;
- borgerlig moral;
- komme hjem i borgerlig tid
- som vedkommer en statsborger;samfunnsmessig
Eksempel
- det er ens borgerlige plikt;
- borgerlige retter
- sivil;til forskjell fra militær (2
Eksempel
- borgerlig strafferett
- ikke adelig eller kongelig
Eksempel
- borgerlig ektefelle
- som adverb
- prinsen giftet seg borgerlig
Faste uttrykk
- borgerlig moraltilsynelatende plettfri moral