Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

kirkelig fellesråd

Betydning og bruk

kommunalt forvaltningsorgan som administrerer den kirkelige virksomheten i en kommune;

kirkestat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stat som har et kirkelig overhode, særlig brukt om Vatikanstaten

kirkefader, kirkefar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

autoritativ kirkelig forfatter fra oldtiden eller tidlig middelalder

kirketjener

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kirkelig ansatt som har ansvar for det praktiske arbeidet i og ved en kirke

julefest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. feiring av jula som kirkelig høytid
    Eksempel
    • kime til julefest
  2. fest i juletiden
    Eksempel
    • invitere til julefest;
    • de holdt store julefester

julehøytid, julehøgtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jul som kirkelig fest;
juletid

høytid, høgtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hátíð; av lavtysk hochtit ‘kirkelig fest, bryllup’, opprinnelig ‘hellig tid’

Betydning og bruk

  1. større religiøs feiring
    Eksempel
    • finne fred i høytiden;
    • tilbringe høytiden med familien;
    • muslimsk høytid;
    • pynte til høytiden
  2. opphøyd, andektig stemning
    Eksempel
    • det var høytid i stemmen hans da han fortalte nyheten;
    • fornemme høytiden i formuleringene

intimasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av intimare ‘meddele’

Betydning og bruk

i rettslig eller kirkelig sammenheng: innledende tale

inkvisisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inquirere ‘undersøke’

Betydning og bruk

  1. undersøkelse, strengt forhør
  2. i bestemt form entall, om eldre katolske forhold: kirkelig domstol som oppsporet og dømte kjettere

frygisk toneart

Betydning og bruk

skala (1) i gresk antikk eller i kirkelig mellomalder brukt i musikk;